Totalt antall sidevisninger

fredag 22. juli 2011

Ja da er jeg godt inne i ferien min. Vi startet en lang kjøretur Lørdagsformiddag klokken 12.00.
Da var bilen pakket full av kofferter,mat og en masse leker. Etter bare ti minutter på veien lurte min lille arving på om det var lenge igjen til vi var fremme. Med tanke på at vi skulle kjøre ca 80 mil før vi var fremme med første stopp viste jeg ikke helt hva jeg skulle si.. det beste jeg kom på var at hun bare måtte lukke øynene og sove litt, så var vi nok fremme når hun våkner igjen. Det stemte ikke helt, men takket være en nyinnkjøpt Dvdspiller gikk turen smertefritt. Arvingen er en innbitt Kaptein Sabeltann tilhenger, så hun så nok samme Kaptein Sabeltann film 10 ganger på turen.
t
Første stopp var et lite stykke før Namskogan Familiepark. Arvingen satt hele tiden å spurte om det var lenge til vi var på ferie, og jeg hadde et voldsomt strev med å forklare at ferien allerede hadde begynt. Med tanke på at sist gang hun var på ferie tok vi fly til Hellas skjønte hun ikke helt det med å dra på ferie i bil. Hun så vel for seg solfylte strender,bading og så mye is at det tyter ut ørene. Istedet ble det en varm bil, mil etter mil med kun stopp for å tisse eller fylle litt mat i magen.

Dag 2 ankom vi Namskogan Familepark, og da tror jeg det gikk opp for alle at ferien var i gang. Vi fikk sett en masse dyr, lekt med alle slags leker, kræsjbåter, berg og dalbane og mye mere. Vi kom over et par sovende griser, og da fikk jeg straks beskjed om at grisene snorket akkurat som meg. Jeg har ofte hørt at jeg snorker som en gris, og nå har jeg fått bekreftet at griser snorker rimelig høyt! Etter en hel dag i parken tok vi turen til min tante og onkel i Buvika (et lite stykke fra Tronheim by.) Der fikk vi som vanlig servert god mat fra resturanten deres, og vi koste oss til langt på kveld. Arvingen kom over en gammel gitar, og vi fikk en livekonsert som jeg aldri har hørt maken til. Med hits som "Når du blir stor får du låne lommeløkta mi" og "Når du blir stor skal du få en gitar."

Dag 3 var det tid for enda en lang ettappe i bil. Da gikk turen fra Trondheim til Telemark. Det hele startet med at vi istedet for å kjøre mot Oslo, tok turen mot Ålesund. Takket være vår gode kartleser, min lillesøster! I første tunnel på veien blinket det plutselig et skarpt lys, og jeg kunne konstantere at jeg var blitt fotografert av en fotoboks. Jeg kan ikke akkurat si at jeg smilte pent.
Etter en times omvei kom vi endelig på rett vei igjen, og humøret steg gradvis. For å få tiden til å gå litt fortere hørte vi en lydbok, "morder uten ansikt." Lydbøker er revolusjonerende for mennesker som meg. Jeg har ofte prøvd å åpne bøker for å lese litt på kveldene, men hver gang er det akkurat som bokstavene begynner å danse en søvnig dans, og etter to linjer sover jeg som en stein og snorker som en gris. Jeg har bare en bok, og den har jeg lest første side på 100 ganger. Da vi nærmet oss Telemark området ble vi møtt av et voldsomt regnvær, og det slo meg at kanskje det ikke alltid er så fint vær som min far alltid skryter av. Kanskje ringer han meg bare på godværsdager, for hver gang jeg prater med han har de sol og fint vær.

Nå har vi vært på den lille plassen Gvarv i Telemark noen dager, og vi har fått en dag med knallsol og fint vær. Ellers har det vært varierende, så vi har sprunget inn og ut mellom sol og regn. I går fikk vi den beste dagen, så da tok vi turen til Bø i sommerland. Arvingen var ikke helt sikkert på at hun turte å dra til Bø, det hørtes faktisk litt skummelt ut. Men da vi kom frem og hoppet ut i bassenget kunne hun fortelle at det ikke var skummelt i det hele tatt. Jeg og arvingen holdt oss i det barnevennlige bassenget, mens min lillesøster og min fars kjærestes datter sprang rundt for å stå i kø til de vannvittige vannskliene som befant seg der. Da de var ferdige med å stå i kø hadde vi koset oss med bading, is og sol. Da huden var blå av bading, var det tid for å finne ut hva mere sommerlandet hadde å by på. Vi var innom trylleshow,tivoli og trampoliner i alle størelser. En lang fartsfylt dag var snart over, men før vi kunne dra måtte jeg som jeg hadde lovet ta en tur i den værste vannsklia. Jeg hadde virkelig håpet de hadde glemt at jeg sa det, men der tok jeg feil. Jeg prøvde meg med all verdens unskyldninger, men ingenting hjalp. Da jeg trasket opp trappene til den voldsomme sklia oppdaget jeg at det ikke var noe særlig kø. Mens i alle de andre var køene så lange at det nok ville ta en hel dag å komme frem. Guttene forran meg hoppet utti en etter en og det så ut som en lek. Men da det ble min tur, tenkte jeg "det er ingen skam å snu". Men med tanke på at jeg hadde blitt mobbet av hele slekta i lang tid, måtte jeg bare hoppe i det. Magesuget het sklia, og den gikk bokstavelig talt rett ned. Jeg er sikker på at jeg hadde 100 km i timen nedover, og siden jeg ikke brydde meg om å se på plakaten som viste hvordan man skulle ligge fikk jeg juling på tur nedover. Skrubbsår på armer og rumpe,rygg og lår. Men morsomt var det, og jeg kunne gå ut med hodet hevet!

I dag øser regnet ned og vi tar turen inn til Skien for å se litt på butikker, i kveld blir det Piratshow på Norsjø Camping. Dette gleder arvingen seg selvfølgelig til og hun går å maser på at det skal bli mørkt snart. Ja for her blir det faktisk mørkt om kveldene, noe som er litt skummelt for en mørkeredd kar som meg. Men jeg tenker som så at de fleste som tusler i mørket blir livredd av å se en skjeggete kar som ikke prater som alle andre her.

Det var alt for i dag. Bilder kommer som vanlig etterhvert!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar