Helt siden barndommsårene har jeg gledet meg til å bli voksen å få skjegg. Desverre var jeg en av dem som måtte vente alt for lenge før det begynte å spire å gro. Ikke før etter endt militærtjeneste kom skjegget. Det var som en gave fra Gud selv, endelig skulle jeg også være en av de barske menn med skjegg! Men som ung mann og glad i jenter, oppdaget jeg raskt at det å ha en masse hår i ansiktet ikke akkurat var noe sjekketriks. Noen kler det absolutt, men jeg var nok ikke en av dem. Men nå er livssituasjonen min en helt annen, jeg har levd ungdomsårene og til og med fått en liten datter. Behovet for å være mest mulig attraktiv er for tiden på et minimalt nivå, det er derfor jeg har valgt å ta besluttningen om å la SKJEGGET VOKSE!!!
Et år av livet er ikke lang tid, skal jo forhåpentligvis leve en stund til. Så om man virkelig brenner for noe, som jeg gjør for skjegg, er det bare å trø til. Man lever tross alt (mest sannsynlig) en gang. Og et år uten damer og det som hører med blir bare blåbær i forhold til alle opplevelsene et skjeggete liv vil gi meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar