HIPP,HIPP, HURRA!

17 MAI

        (Det var dessverre ikke lagt ut noen bilder av 17. Mai toget i Kjeldebotn enda, så jeg måtte nøye meg med
         et bilde av toget i Ballangen.)

Dagen startet med at jeg klokken 09.00 brå våknet av en liten krabat som stod å reiv meg i håret og ropte " I dag ska vi spise masse is pappa!" inn i øret mitt. Kanskje ikke den beste starten på dagen, men jeg fikk omsider krabbet meg ut av senga og ned i sofan. Der lå jeg i halvsvime og fikk se hvor fantastisk 17. Mai vær det var ellers rundt i Norges land på tv`n.
Da jeg omsider våknet til livs, oppdaget jeg at her i Kjeldebotn var det selvfølgelig dritt vær.
Dritt vær er jo like obligatorisk som is og brus på 17. Mai!
Så var det bare å komme seg i dusjen, og etterpå måtte skjegget fønes og gres slik at jeg var litt presentabel på denne store dagen.

Etter at jeg hadde pleiet og pyntet på manken, var det tid for å kle arvingen opp i sin nye bunad.

Jeg forstod raskt at det kom til å bli problematisk, for når hun så at pappa hadde skjorte på.

Ja da ville jo hun å ha skjorte og bukse. Så da var det å gå inn i tøffe forhandlinger, og etter en halvtimes forhandling ble begge partene enig. Hun skulle bruke bunad, mot at jeg kjøper henne den grønne trø traktoren på lekebutikken, som hun har gått å siklet etter i en lang periode. Ståle Solbakken kan bare slutte å syte om hvor tungt det er å være i forhandlinger, for i NFF er det i alle fall ingen som hyler og skriker sammenhengende i 30 min. Men sluttresultatet ble bra, og den nye bunaden satt som et skudd.

Klokken 13.00 ble jeg dratt med  kirken. Gud det er lenge siden jeg har vært i kirken. Og for å si det slik er det nok mange som ikke har vært der på lenge. For Kjeldebotn kirken var alt annet enn stappfull. Kanskje vi var 20 stk og da teller jeg både med Presten, klokkeren, Gud, Jesus og den hellige ånd.

Gudstjenesten åpnet med en eller annen salme, og da organist spilte opp og folk sang for full hals virket det som om damene i Kirken konkurrerte om hvem som sang høyest og mest irriterende. Og selvfølgelig havnet jeg bak dama som sang høyst av dem alle, hva er oddsen? Her står det 20 ledige benker, også måtte det bli akkurat fremfor meg. Men for all del Gudstjenesten var fin den, og da Nasjonalsangen kom ble jeg like greit med i konkurransen. Jeg sang for full hals, og knuste all motstand.

Etter Kirken var det tid for folketoget. Korpset spilte opp, og vi gikk fra skolen til gamle-hjemmet. Og hele veien tilbake! Etter toget var det kaffe,kaker og masse is. Så var det tid for leker til barna. Arvingen ville selvfølgelig også være med på lekene. Men når barna skulle løpe sekkeløp og hele hun forsvant ned i sekken, var det duket for at Pappa skulle få delta i hennes plass. Jeg regelrett knuste all motstand, og hoppet meg først over mål linjen. Det er klart de andre foreldrene kanskje syntes det var litt urettferdig at en 24 år gammel mann, gir alt (og bruker skitne knep, som snubling og skubbing.)  i et sekkeløp mot 5-10 åringer. Men jeg ble møtt av stormende jubel fra min 3 år gamle datter som kunne fylle lommene med masse premiegodteri!

Etter litt mere brus og is var det tid for å kjøre inn til selveste Narvik for å se dette berømte Russetoget.

Min lillesøster skulle holde russetale, siden hun var en av presidentene på Solhaugen Vgs. Jeg hadde selvfølgelig vært å bed henne om å få med litt reklame for bloggen min i Russetoget, og at hun skulle nevne den i talen sin. Så jeg var spent og jeg gledet meg!

Vi hadde fått beskjed fra henne at toget skulle bynne klokken 19.00, noe som var feil og mamma måtte ta på seg racerbil brillene sine og råkjøre til byen. Heldigvis var alt av politi samlet inne i byen for å holde orden på alle de gale menneskene som stod rundt for å se toget. Så det var klar bane hele veien. Vi kom tidsnok, men da russetoget begynte å nærme seg enden der vi stod ble jeg litt i tvil om at vi var kommet rett. Det minte mer om et begravelsesfølge som kom loffende bortover. Jeg må ærlig innrømme at Russen i år har vært ganske anonyme. Litt søppel i Ornesvika er vel at vi har hørt om dem. Så ordet TabbeRuss snek seg inn i bakhodet. Og ordet tabberuss har jeg for lengst lært min lille arving. Og når hun går bort til russen og sier "hei tabberuss! kan æ få et russekort?" er helt uslåelig. Hun tror selvfølgelig de heter tabberuss, og ser ikke noe galt i det.

Men jeg skulle jo bli enda mere skuffet, for da min søsters gjeng kom forbi så jeg ikke en eneste plakat, eller reklame for bloggen min. Jeg ristet skuffelsen av meg og tenkte at hun kanskje sparte det til talen. Men da talen var over ble jeg stående som en statue, tankene svirret rundt i hodet. Her har vi stresset oss hele veien fra Kjeldebotn og gledet oss. Så er det dette vi får? Skandale! Da jeg fortalte at jeg kom til å skrive om det i bloggen, advarte hun meg og sa at da kom jeg nok til å få all russen mot meg! Haha, skal de kaste egg på meg ? 

Vel tilbake i Kjeldebotn ble det en episode Paradise Hotel før bloggskriving. Og jeg må bare få si at det er mye tullinger samlet på en plass! Hvor finne dem alle disse halvtomsingene som er så kåte at til og med guttene kliner med hverandre? Jeg har bodd på bygda halve livet, og det kryr ikke akkurat av damer her. Men jeg har da vel aldri vurdert å kline med en gutt for det.

Ha en fortsatt fin 17. Mai og la oss alle bruke et minutt på å minnes det året vi selv var russ. En fin tid, man aldri skulle vært foruten! God natt!