Torsdag 19. Mai!

I går var den Nasjonale dagen derpå, og vi var vel alle ganske slitne etter en lang og hard 17. Mai feiring!

Jeg fikk desverre ikke tid i går til å fortelle om dagen, så jeg kjører en liten oppsummering nå.

Dagen var som alle andre, frem til klokken 19.00

Da braket nemlig Sirkus Merano løs i Ballangen sentrum.

Jeg tror nok Merano direktør Knut Dahl var litt skuffet over at de ikke fikk plassere teltet i vakre Kjeldebotn, han måtte dermed nøye seg med stusselige Ballangen. Jeg, min kjære datter, moren min og min fostersøster tok turen for å se hva sirkus MERANO hadde å by på! Med store plakater overalt med skriften "ALT NYTT!" så jeg for meg et 2 timers langt kanon show!

Da vi ankom Ballangen var det allerede kommet en del folk i køen.



Mamma fikset oss Losje billetter, popkorn og juice. Så var det bare å benke seg på fremste rad. Tror ikke jeg har vært på sirkus på 10 år, og jeg må innrømme at det var skikkelig morsomt! For min del likte jeg geite nummeret best, det fordi en av mine andre store drømmer i livet er å anskaffe ei geit! Hvor kult hadde det ikke vært å gått rundt med ei geit i bånd. Alle har jo hund, så det er jo ikke særlig spessielt! I pausen fikk vi gå bak teltet for å møte dyrene. Det første vi gikk bort til var elefanten. Der ble vi stående utenfor sperringen og jeg traff en gammel kjenning. Vi ble stående og prate litt, og plutselig hører jeg bak meg "Pappa, kan du komme å hjelpe mæ litt?" Da hadde min vesle prinsesse fått tak i en brødbit, og likså greit tuslet inn til elefanten som var ENORM! Jeg hadde selvfølgelig ikke fått med meg at det faktisk var lov å mate dette monsteret, så jeg kjente panikken i hele kroppen. Men jeg tuslet også inn, og sammen ga vi elefanten en tørr brødskive. Ikke særlig luksus å jobbe som elefant på sirkus. Hvis jeg skal ha noe å sette fingeren på, måtte det være at sirkuset ikke hadde ei dame med skjegg. Når det gjelder mitt skjegg merket jeg meg at det å spise sukkerspinn med en masse skjegg i trynet, ble en grisete affære!

Dagen i dag har vært en rolig dag, trøtt som vanlig om morgenen. Men etter et par energidrikker, og et monsterskolebrød våknet jeg plutselig! I går kveld satt jeg og spekulerte for meg selv i om det virkelig er verdt å spare skjegget, litt skremmende i og med at det ikke har gått en måned en gang. Jeg føler meg lite attraktiv, og uansett hva jeg kler på meg, eller hvordan jeg fikser håret er det rufsete bumseskjegget der.

Jeg velger å tro at det er en fase alle mine medskjeggsparere har vært igjennom. Og det gjelder å være sterk.

Jeg fikk en MMS melding fra mitt mors søskenbarn i går, han hadde spart et lite sympatiskjegg, og det varmet og se. Han ønsket å spare skjegget lengre, men søknaden hans ble nok ikke innvilget. (med andre ord: Dama ga beskjed om at han må barbere seg snart!) Det er slike folk som han vi skjeggsparere må ha rundt oss i tunge perioder. For det er nok av skeptikere som er negative og regelrett ufine.

Resten av dagen går med på en tur til Europris, litt avslapping, kanskje ei fotballtrening og til slutt Paradise Hotel. I dag er det nemlig en spennende parsermoni for tur.

Ha en fortsatt finfin dag!